Igår, da jeg skulle pusse tennene, kom det plutselig inn noen strofer av en sang inn i hodet mitt..
Det pleier å gjøre det, poppe opp sånne små budskap som er verdt å lytte til, og tenke litt på.. De fleste gangene i allefall..
Enten noen linjer fra et vers i en sang, eller et dikt, litt av et refreng.. Kanskje er jeg merkelig, men jeg ser på det som et lite dytt i siden..
En liten beskjed om å tenke litt over akkurat dette..
Det som kom igår var fra Matchbox20, og sangen "Unwell"..
I’m not crazy, I’m just a little unwell
I know, right now you can’t tell
But stay awhile and maybe then you’ll see
A different side of me
Noen dager undrer jeg på om det er normalt å være sånn som meg..
ER jeg på randen av galskap, eller er jeg bare ute å reiser i åpent farvann en periode..?
Hvem er jeg..? Og hva er ‘normalt’..? A different side of me..?
Jeg er ikke sånn som jeg var før jeg begynte sammen med eksen min..
Jeg er ikke sånn som jeg var de 10 årene vi var sammen..
Kanskje jeg er en blanding..? Av den jeg er blitt og den jeg skal være? Hvem er det som kommer seirende ut av stormen, tro..?
Klarer jeg møte verden uten å bygge opp igjen muren, og uten å male alle maskene, men bare med meg selv?
Og klarer jeg ta inn verden, med de svigningene den gir, i tanker og følelser uten å gå over i madness?
For bølge, det gjør det.. Krafitig. Men det er vel…normalt?
Unwell..
Tankespire 
jeg tror man forandrer seg, tilpasser seg – slik som de ulike sesongene, høst, vinter, vår og sommer… at omgivelsene endrer seg, så endres man selv også. Men grunnsteinen, hovedbiten i en selv – blir den samme…
Bare sender noen gode klemmer, merkelig dag som jeg ikke kan sette ord på men prøvde allikevel.
http://www.vgb.no/645…
‘klem’
Hei kjære sola..
Mhm, det er sikkert sånn. Her er det hvertfall vanskelig å følge med, på hvilke årstider som er når.. Høststorm, vinterstorm.. Storm er det hvertfall!
Grunnsteinen, grunnmuren.. Det kjennes nesten ikke ut som den er bygd
Eller så er den overgodd av gress, og vanskelig å få øye på..
#1,5
jeg skal hjelpe deg å finne den vennen. tror ikke den er så langt unna, men kanskje det føles slik – det er en annen sak…
‘goklem’
Tusen takk, søte snille 🙂
Den er vel der, men det er litt vanskelig.. Kanskje det kjennes ut som to..? Revet litt mellom, og ikke vet helt hvor jeg skal bygge videre..?
Du ER den beste!!
*mosekoseklem*
#2,5
to grunnmurer er ganske komplisert ja, kan forstå det 😉
kanskje man må bygge bro? så får de to delene bestå og bli ETT ?
man kan i hvert fall tro det… og takk du. Er ikke helt meg selv ikveld.
‘klem’
Det er lov, å være litt utenfor seg selv. Eller litt for langt inn i seg selv. Alt etter som.. Vanlig er det kanskje også, for dem som kjenner følelsene godt..?
Bygge bro, ja… Det går kanskje an? 🙂 Blir mye springing frem og tilbake da.. Hehe 😉
Har hørt det, at jeg er litt forskjellig nemlig. Enten ivrig og all over the place, eller rolig og ettertenksom. Vet ikke hvem som er meg, mest.
*gooood klem på sola*
Vil du forresten ha litt popcorn..? Sitter alene her ikveld, så det hadde vært fint å dele litt.. 🙂
#3,5 + 3,55
tar gjerne litt popcorn… Særlig om jeg får låne en skulder eller en armkrok, just what I need – sånn right about now…
Vi er som regel en blanding alle sammen. Jeg er også alt fra spinnvill til rolig og stille.
Etter hvert forandrer man seg i forhold til de erfaringer man får, men jeg tror som Stjernesol at grunnsteinen i oss/selve kjernen forblir den samme.
Likevel er det slik at man av og til nesten føler seg litt schizofren, man føler seg som litt av alt, avhengig av dagsform… 🙂
Klart du skal få! Både skulder, arm, pledd og te.. Hadde vært fint det, tror kanskje jeg trenger det litt selv også.. Akkurat i kveld.
Skla vel være sånn, litt av hvert til forskjellige anledninger..
*klemmer og stryker litt på Sola* Bare fordi…
#4,5
takk. Bare takk, bare fordi…
Litt her og litt der.. Eller ingen steder. Tomrom man svever i.
Jeg har lest et sted at man kan ikke forandre seg, bare gå tilbake til den man opprinnelig var.. Når påvirkninger utenifra har forandret oss så mye, at vi ikke kjenner oss selv igjen, da må man på søking innover.. 🙂
Med glede, kjære du, med glede 🙂
Kjære Spiren..klemmer litt ekstra jeg..og vet at du kommer til å finne din vei..
Det blir i blant bare litt omveier..men du er du..og hold fast ved det fine i livet ditt..det som gjør deg godt og bringer smilet frem..
Den dype smerten..den inne ved brystbenet..den slipper taket..det er bare ikke på bestilling..og gleden over å føle og elske er fornybar..og kommer igjen når du minst forventer det..
Gode klemmer fra meg…og siden det blåser katter og bikkjer her..så legger jeg en kubbe til på peisen for deg..og setter på litt god musikk…tekjelen piper..og poden har nystekte cookies på gang til mor…
Ta vare på deg selv nå…
Klemmer i ettermiddagsblåsten fra
phenixmum
Tanke, de samme strofene i sangen festet seg til meg også første gang jeg hørte de.
Jeg likte de så godt, og kjente meg så igjen, at jeg sendte de på sms til en flørt jeg hadde på den tiden.
Det du skriver om normalt, og følelsen av å være annerledes (utenfor) og være en annen. Det reflekterer jeg ofte på selv, i perioder ofte, andre sjelden.
Jeg har skrevet et innlegg om noen av de tankene:
http://www.vgb.no/393…
Du har tanker som fanger, og jeg liker så godt å lese om det 🙂
Gode, gode Mumsi.. *gladvondtimagen*
Jeg tror jeg knytter meg for mye til andre, og finner gleden gjennom å være med dem..eller han. Og det er ikke så bra, for gleden skal jo være her selv om jeg er alene, eller med andre.. Og det river i meg når jeg kjenner på følelsene rundt dette. For jeg VET jo, men klarer ikke…
Har en tanke om at jeg har lyst til å begynne å ri.. Men jeg kan det ikke, og tenker at jeg er for gammel til å starte nå.. Jeg vil reise og jeg vil oppleve og jeg vil se.. Men jeg vil det ikke alene.. Men du har rett, plutselig så kanskje det skjer noe 🙂
Jeg skal vel finne min vei, må bare slippe sikkerhetslina…. Og det var ikke så lett. Men jeg SKAL!
Åååh, ved på peisen..! Så koselig! Det er så deilig, den gode varmen og flammene som leker.. Det er så fint å se på 🙂
Og snille poden, så heldig du er Mumsi.
*lange gode tankespireklemmer, med masse smil og glede i, bare for at du er så god mumsi*
innom og klemmer godt og varmt og alt som er…
Setter igjen en stor rød kopp, fylt med duftende te også litt potetgull ved siden av… om du vil ha 🙂
*smask*
Ja, det er litt merkelig synes jeg. Kan ha musikk stående på i bakgrunnen, uten å få med meg teksten egentlig. Men så plutselig kommer det en eneste strofe som setter seg fast.. 🙂
Jeg kjenner meg ustabil og frustrert i meg selv, og fungerer best sammen med denne kompisen som gir meg ro. Da er jeg «den nye», slik jeg vil være.. Rolig, reflektert og avslappet. Alene går jeg mest i surr – enda. Men som det står, etter en tid klarer jeg kanskje finne denne roen i meg selv..?
Liker at du liker, og at du deler tanker 🙂 Det hjelper meg mye!
*takkeklemmer*
Smiler, og klemmer masse og lenge og alt der der tilbake 🙂
Ja, ja, jaaaa!! Dessert! 😀
Nettopp spist middagen min, så te og potetgull høres deilig ut..
Snille Sola mi!!
Hihi 🙂
Søta!
‘klemmer’
(masse og gode og varme)
Jeg tror det er mange som kjenner seg igjen i de undringer som reises i teksten. Det kan være strevsomt, litt godt, nødvendig, noen ganger unødvendig (for mye grubling). Som regel er det svært konstruktivt.
Tekster, melodier popper opp hos meg òg, og jeg tror ikke de alltid er så tilfeldige:)
Go’morgen-klemmer 🙂
Mange mange mange!!!
Strevsomt, vanskelig og forvirrende ja.. Men ganske nødvendig 🙂 Ellers blir jeg jo surrende rundt uten at jeg er noe som helst, som ikke får gjort noe fornuftig. Og med det mener jeg ut fra egne ønsker og drømmer og lyster..
Håper dagen din er fin, Toxi 🙂
Tankespire 🙂
Innom med en klem – og jeg tror at vi er mange som har det som deg.
Tenkende – og leser livet og seg selv i plutselige øyeblikk som dukker opp.
Håper du har det fint, kjære du.
Hei Mad 🙂
Så fint at du kommer innom! Har vært å sett på din, men det er det lite innlegg å legge igjen klemmer på.. 😉
Tror kanskje jeg tenker for mye på det, og går meg vill. Men en dag må jeg jo komme noen vei 🙂
Jeg har det egentlig fint, tror kannskje jeg har det sånn som man skal..? Jeg er ukjent med hvordan det skal være, men det bølger nok for andre også 🙂
Masse klemmer til dere, og smil og lykke og glede 🙂 Hils så masse da!
Still unwell ?
‘klemmermykeuansettbarefordi’
And there it comes, the sweetest downfall, the one that calls me beautiful, the one that will give sense… And it prickles and tickles, all this change.
Spira, Spira, Spira 🙂 Og du skal se, at galskap er i oss alle, og det ville vært galskap om det ikke var det. Og plutselig etter masse rot, så vil det igjen komme klarhet, og i alt som er flytende, så kan vi bare rives med. Det er et eventyr snuppa. På godt og vondt! Og jeg liker deg jeg, akkurat sånn 🙂
Kjempeklem og en pose med det ordner seg!
Sola mi 🙂
Litt, kanskje? Litt hele tiden, noen ganger bare tar det helt over.. I kveld er det bedre, i går var det ille en stund. Denne filmen, ‘tatt av kvinnen’, den ble litt «nær», og satte sitt preg på tankene.
Noen ganger lurer jeg på hvor mye jeg kan si her egentlig..
Enn du da..? Er dine dager merkelig, enda..? Nå sover du da sikkert.. 🙂 Flinke du!
*klemmermyketilbakeoglikermykeklemmeruansettbarefordi*
Det vil vel make sense etterhvert, når man får litt klarhet. Eller vil det det uansett, være fornuftig i all ufornuften..? Det kjennes ut som det maker mer sense enn å ikke skulle tenke på det 🙂
Det er ikke så mye annet å gjøre når man er i flytende form, enn å la seg føre av sted. Forhåpendtligvis finner jeg ro en stund et sted, før jeg sendes videre.. 🙂
jeg liker det bedre enn IKKE å flyte noen sted. Hvertfall når stormen har stilnet litt, og jeg igjen klarer å finne et slags feste en stund..
*kosemoseklemmer på gode Vakuumpia*
hvordan går det med bakingen? Selv har jeg spist meg kvalm på non stop og tror jeg heller vil ha ett par skiver til frokost i morgen – om det er i orden for deg ?
Nam, non stop er deilig! Namnamnam… 🙂 Snart bursdag her, og da må man ha non stop!
Har ikke smakt på dem, men de ser ut som de pleier.. Skal komme å sette et par skiver klar til deg, så du har i morgen tidlig!
*gode nattaklemmer*
‘niklemmer langt inn i evigheten’
*smiiiiler, og klemmer tilbake de aller, aller besteste klemmene*
Du er så flott 😀
Hei vennen min..
Jeg vil bare si at jeg er glad i deg akkurat slik du er – fullt ut – fra topp til bunn – er jeg blitt glad i deg..
Skal jeg si deg en ting? Noen ganger så popper det opp slike strofer i hodet mitt også – det kan være fra ting som jeg har hørt fra jeg var liten – men først da.. kanskje femten år senere går det opp for meg hva de egentlig mener med den strofen. Og da lurer jeg også.. Håper du har en fin helg spira mi..
Ta vare på deg selv vennen..
*gode klemmer med masse varme og en god kopp kakao.. med iskrem oppi =0) *
Kommentar 2100 😉
Til tankespire. Jeg var inne i en slik periode hvor jeg hadde impulser og behov som var annerledes enn de jeg hadde fra før. I denne perioden passet sangen din på mine opplevelser.
Jeg visste hvor den gamle Sissy var, men det nye følte jeg at jeg ikke hadde noe kontroll på. Jeg følte at de nye grensene/den nye delen av meg kunne ende ute i kosmos , ute av kontroll. Tilslutt måtte jeg begynne å si tl meg selv Sissy du er en sinna dame, en kreativ dame, en rolig dame og en kontroll freak. Alt i en og samme person.
I slike perioder er vi forskjellige. Det koster å forandre seg, men det er ikke noen vei tilbake i det gamle skinnet. Det har du vokst fra.
Takk, snille du 🙂
Merkelig det der, hvordan strofer plutselig kan gi mening. Tenk om man kunne skjønt det med en gang, hva de mente, eller hvorfor sangen «snakket til» oss..? 🙂
Kanskje SissiFoss har rett i neste kommentar, at jeg har et slags hamskifte nå..? Men det er jo litt skummelt å gå slipp på det kjente som har vrt. Hvor fører liksom denne veien? Hvem blir jeg etterpå? 🙂 Og litt spennende!
Det er så mange ting jeg kunne sagt til deg Ceciliepia, men av erfaring vet jeg at det ikke egentlig hjelper.. Men vit at jeg, om du vil, er her og går veien du går nå sammen med deg. Jeg har nesten vært der, ikke i riktig så sterk storm, men jeg sliter enda med å komme hjem fra turen uten mat.
*mange gode varme klemmer, og føyer noen cookies til den gode kakaoen med is* 🙂
Tusen takk for en kjempefin kommentar, SissyFoss! 🙂
Den gjør meg egentlig kjempeglad, for at du skjønner, og for at flere har vært der. Det er akkurat sånn, hvor i alle dager er det jeg er på tur..?
Jeg ser ingen ende på det, og det er litt skummelt å ikke vite.. Det er, tilsynelatende, bedre å ha kontroll. Og at det gamle iskinnet ikke passer, det er jeg egentlig veldig glad for. Dit vil jeg ikke igjen, er bare litt utålmodig, og skremt, av å vandre rundt skinnløs..
*god takkeklem*
«Ball i et flipperspill»?
Noen dager er det sånn, som du beskriver.
Eller i elva, som føres med strømmen.
Jeg må lære meg å styre litt på ferden, så jeg ikke mister meg helt ut på åpet farvann.
Takk for besøk, eiramy 🙂