Hun prøver. Igjen. Tilbake til start.
Naiv. Ignorerer gammel visdom. Angrer.
Sammen for alltid! Trodde hun. Da…
Fødselsdag. Ingen lys. Født uten pust.
Hun forteller uten ord. Han forstår.
Hulking. Mamma..? Tørker blod. Døra slamrer.
Fylleånde. Lukten treffer i barndommens sår.
Lukker døra. Stille. Et endelig farvel.
Blikkene møtes i fortvilelse. Ugjenkallelig avskjed.
Fra ensomhet til tosomhet. Stille lykke.
“Takk!” hvisket hun, og kuttet fortøyninga.
Hun smilte, han gråt. Forskjellige kart.
Jeg drømte du så meg. Naken.
Jeg flyktet, uten å røre meg.
Ulike veier. Ulike mål. Slipp taket!
Jeg’et lette etter seg selv. Alltid.
Fornuften roper i øret, hjertet danser.
Står midt mellom seg selv, lammet.
Han returnerte nøkkelen hennes. Tilbakelevert fremtid.
Dette var jo riktig morsomt!