~uten kontakt…~

 

Det drar meg ned

dypere og dypere

Jeg forsøker å kjempe mot

men jeg synker videre

Vil så gjerne opp

Opp i lyset

til det virkelige livet

Ikke være her

i den mørke fantasiverden

Et skyggeland

der farer lurer overalt

Illusjoner klar til å knuse meg

Jeg må klare å kjempe meg

forbi denne sumpen

Se forbi det landskapet jeg

befinner meg i nå

Huske på at små stier

ikke er hovedveier

og små stopp

ikke er verdens ende

Målet er der fremme et sted

ikke i det hullet jeg graver nå

dypere

og

dypere

 

 

~hull på ballongen…~

Endelig!
Nå skulle jeg nyte dagene
og kjenne på roen
Trodde jeg
Smilet som skulle komme
forsvant på veien
Lettelsen som skulle fylle meg
glimrer med sitt fravær
Frihetsfølelsen jeg forventet å kjenne
bleknet etter en liten stund
I stedet snek det seg inn
en støyende tomhet
som lager pustestopp og elvekinn
Mengder frustrasjon og lite tilfredshet
POFF!
hull på ballongen…

 

~snev av lengsel…~

en amkrok å smyge inn i etter kveldsstellet

et mykt håndledd å stryke fingrene over

en stemme som hvisker i øret når hodet ligger på puta

eller når det er på tide å våkne

en å dele dagens opplevelser med

fortelle hva som gjorde inntrykk

og høre om den andre sine oppdagelser

kyss i nakken

en hånd å holde i

en man kan varme opp senga for

og gi oppmerksomhet i dagen

en som kan gå sammen med å se på stjernene

eller store trær i skogen

en man kan smyge seg inntil å hviske

"glad i deg"

 

~klatre alene…~

Igjen er du der
langt nede i dalen
uten å finne en vei opp
Og jeg kan ikke hjelpe deg
tør ikke bevege meg lenger ned
Jeg skulle så gjerne gitt deg en hånd
slik at vi kunne klatret opp sammen
Ikke bare sett på at du vandrer
frem og tilbake i mørket
Men om jeg strakte den ut,
så langt jeg kunne,
ville du da tatt den…?

 

~å forme følelser…~

det er så mye
 som ikke går an å si
som ikke går an å gjøre
det vil ikke ha noen betydning
uansett
det som har vært har vært
det som er er
og det som kunne blitt
blir aldri
jeg kunne brukt alle verdens ord
men det ville likevel ikke gjort
noen forskjell

~salte følelser…~

 igjen kommer de
tankene og følelsene
som vikler seg sammen til en stor verkebyll
piggete ord og mørke følelser
river opp innsiden av kroppen min
og jeg krøker meg i smerte
en tomhet med vekten av bly
en sort ensomhet
jeg synker
raskere og raskere
dypere og dypere
kulden trenger gjennom kroppen
og den veksler mellom
å riste og ligge stiv
konsentrere meg om pusten
tvinger den tilbake
til et rolig tempo
de dype dragene
frigjør spenningen og kaoset
tristhet og sorg smaker salt

 

~drømmetankekræsj…~

"Du får det du ønsker deg…"

Det har jeg hørt går an. Om du tenker det, og ønsker det oppriktig og sterkt nok, så får du det.

Enn når du tenker på tvers av noen andre..? Hvem får da det de ønsker..?