~spira og vakuums på minibloggtreff..~

 

med fly
for å drikke kaffe
med gamle venner
og
nye venner
bare
for å ha det
hyggelig
med dem
man setter pris på!

Er dere klar, finner dere meg på en kafé!
Jeg er frøkna med Trondheims største smil 😉

~toget går..~

Hvorfor venter man
akkurat så lenge
at det blir
for sent..?

 

~forstyrrelser…~

balanserer urolig
tripper frem og tilbake
nærmere grensa
har jeg aldri vært
den usynlige klippa
trår man over
er det ingen vei tilbake
jeg vet det
jeg VET det
likevel kjemper tanker og følelser
om plassen
rått
brutalt
stormen ønsker seg ut 
opp
bort
og jeg ønsker å hjelpe
mer enn noen gang
selv om jeg er sterkest
kjennes det ikke ut som en seier
bare nederlag
nummen av selvforrakt
jeg har feilet
uansett
jeg holder meg på rette siden
enda – fortsatt
men med vissheten om 
at enda har de godt grep
de mørke sidene
enn så lenge…

~sukk~

 

 

 

Bare det..