~smiler…~

Jippi!!!
Bare det 😀

~sove , sove…~

Så trøtt, så trøtt…

Jeg vil ha en myk seng
Myk pute
Stor deilig dyne
Varm kropp inntil min
Hender som holder godt rundt
Sove, sove…
Lenge!

Mandager er trøtte dager…

 

~du får ikke mer…~

 

Jeg har lurt litt på i det siste, om det er hold i statementet
"du får ikke mer enn du klarer".

Er det sånn at alt som skjer, klarer man å ta imot og jobbe seg gjennom?
Enn de som ikke klarer det, er det fordi de ikke gidder å slite nok hardt?
Gir opp for tidlig?
Eller er kan det noen ganger bli litt for mye på en gang…?
KAN man klare å ta imot det som blir servert deg til enhver tid..?

Hmm, jeg undres…

 

~duu…~

 

Savner deg…bare.

 

 

~kamplysten…~

 

Kjenner en gryende følelse

En kjent visshet som ligger og lurer,

kriblingen i kroppen

energien, lysten, prikkingen

”Har jeg ikke mistet det?

Er det enda her, motet – pågangsmotet?”

Ligger det fortsatt her

bare skjult bak et virrvarr av tanker?

Det kjennes sånn ut

en fornemmelse, velkjent

”Jeg klarer det jeg vil!”

Selvtilliten bobler i kroppen

Jeg vet jeg klarer det, klarer alt jeg vil!

Men nå vet jeg hva som er feil

hvorfor jeg ikke funker som jeg skal

Jeg har ikke funnet veien min enda

Har ikke moe mål å jobbe mot

Energien forsvinner i tankeprosesser

 Den har ikke noen rettesnor

Men, når den dagen er her

dagen hvor veien min avslører seg,

når det kjennes helt riktig ut

Bestemt og målrettet vil jeg gå

kommer ikke til å gi meg før målet er nådd

Ikke denne jenta, nei!

Før jeg starter må jeg bare vite at det er rett vei,

at jeg virkelig vil det, ønsker det

At det er noe i andre enden,

noe som er verd å gå dit for

Den delen mangler enda, ser den ikke

Fortsatt er den skjult bak usikre tanker

og vanskelige følelser

Men den kommer, den gjør det

Kjenner det, føler det, nyter det!

 

Tankespiren er klar for å kjempe!!!