~rart…~

Merkelig tomt idag

Rar følelse

Uvant

Nesten litt…godt?

🙂

~tankespiretagg…~

Jeg også har fått invitasjon på denne leken om å fortelle litt om seg selv, før man sender stafettpinnen videre. Den første som tagget meg var Phenixmum.
Så kom det flere med notis om tagg; Cyanira, Vakuums, NotisBloggen og Cecilie.

 

Men, nå har det seg sånn at jeg har vært lite inne i bloggverden de siste to dagene – merkelig nok – og det ser ut til at de fleste allerede har blitt tagget. I alle fall de jeg hadde på lista mi inne i mitt lille hode. Så da tar jeg rett og slett og kjører en liten luring, og tagger dem jeg vil tagge J Burde kanskje følge spillereglene, men…det gidder jeg ikke *fnis*

Har så vidt fått med meg at det har vært litt snikksnakkerier om denne leken, men jeg tar sjansen på at ingen blir irri på søte lille meg *engleøyne*

 

Og forresten, så forventer jeg ikke at de som har gjort det, skal lage nye lister over sine 7 sannheter heller J Så det så!

 

7 sannheter om meg;

 

Jeg har en tendens til å bli i overkant personlig, da i form av utlevering av meg selv. For meg er det egentlig greit, men har en følelse av at det kan bli litt ubehagelig for mottaker ;-p Har altså litt problem med å finne balansen mellom skal-skal ikke, kan-kan ikke, men sånn får det bare være. Enn så lenge hvertfall.

 

Jeg er usannsynlig pratsom. Det kan på en måte sees i mine kommentarer her inne, de er jevnt over en del lengre enn andre sine.. Aller helst liker jeg samtaler som går litt dypere enn til solspeilingen på vannoverflata. Dukker gjerne ned dit sola ikke når, og så kan man svømme litt oppover og så litt nedover, og kjenne på de ulike temperaturene. Dette henger da litt sammen med punktet over.. Ikke alle er like glad i dykking.

 

Jeg tror jeg kan kalles spiritist, og jeg tror på reinkarnasjon, og man kommer tilbake hit flere ganger. Jeg tror også på hjelpere, evt. engler, lysvesener eller hva dere vil kalle dem J

Åndelivet er spennende, og livet etter livet fascinerer meg mye. Jeg tror energier har mye å si for hvordan vi er, om vi er sunne og friske og klarer å være i balanse. Chakraene er kjempeinteressant i mine øyne 😀 Hihi

 

Jeg er rimelig utålmodig, og egner meg _overhodet_ ikke som lærer eller noe annet som innebærer å lære fra meg. I mitt eget hode forklarer jeg bra, men tror det er kjønnavhengig.. Jenter forstår som regel etter første take, mens gutter… *sukk* 😉

Og om jeg ber om, eller i noens øyne krever, at noe skal gjøres, så går det bra første gangen det ikke skjer.. Andre gangen også.. Men om jeg må gjenta tre ganger, så er tålmodigheten på -5.. Englene er ikke alltid like glad i det Ikke kompisen heller.

 

For å lage et pittelite bilde av mitt fysiske jeg, så kan det fortelles at jeg er 162 cm høy, jeg har brune øyne og farger håret mørkebrunt (eller med rødskjær). Jeg er vel egentlig ikke så brei, selv om jeg tror det selv.. Jeg har lange fingre og smale fotblad. Lårene er for tyne i forhold til baken, så nr jeg kjøper dongeribukser, bør de ha stretch. Navlen er der den skal være, men hårene er der de ikke skal være.. Jeg har også sånn Marilyn Monroe-flekk på overleppa, og akkurat passe store øreflipper. Fikk for øvrig hull i ørene da jeg var 13 år, og har fortsatt bare dem.. Ingen piercinger heller.

 

Jeg er født i væren, og når jeg leser horoskop – sånne ordentlige – så stemmer de ufattelig bra. Eller stemte..? Kanskje acedanten begynner å få overtaket nå..

 

Sist, vil jeg informere om diverse klubber jeg er medlem i; nysgjerrigklubben, hissigklubben, hemmeligklubben, pmsklubben, sutreklubben, koseklubben.. Det er sikkert mange flere, men kommer ikke på dem akkurat nå.

 

Må forresten ha med et ekstra punkt.. Jeg _hater_ å kaste bort tid. Det er som regel litt vanskelig å definere hva som er bortkastet tid, men det kjennes veldig godt etterpå!! Da kommer hissigklubbmedlemsskapet mitt frem, og det kjennes ut som jeg skal eksplodere.

TV er en ting som kaster bort tid. Jeg ser så lite på tv som jeg aldri før har gjort. Om jeg ikke hadde hatt besøk, tror jeg at jeg med hånden på hjerte kunne sagt at jeg ser tv 1 time i uka!

Når jeg egentlig skal gjøre lekser, og jeg sitter på Internet i to timer, så er det også irriterende bortkastet tid – kjenner jeg.

 

Lekeregler:

 

1. Link den som har tagget deg

2. Fortell syv sannheter om deg selv

3. Tagg syv andre bloggere i slutten av innlegget

4. Skriv melding til de du har tagget.

 

Disse tagger jeg;
 

~ Sjernesol  

~ Vakuums 

~ Cecilie 

~ Cyanira 

~ Mad 

~ NotisBloggen 

~ Phenixmum 

~ Lift Me 

~ Kattlorv 

~ Athene

 Ha en fin uke alle sammen 🙂 

~kakefest…~

Henter fat

Setter ut kopper

Servietter brettes og plasseres

Kaffen er kokt

Det samme er teen (til Sola mi 😉 )

Kakene settes på rekke og rad

Sjokolade, potetgull og seigdamer

Og så er det klart for bloggkakeparty 🙂

 

~plutselig…~

Kjenner varmen fra den nykokte kaffen gjennom koppen

Den deilige aromaen som fyller rommer

Setter meg i sofaen og nyter stillheten som omgir meg

Så kommer den plutselig – tristheten

Den er som kastet på meg

Jeg skjønner ikke hvor den kommer fra

Eller hva den kommer av

Bare registrerer at jeg glir inn i en vemodig sinnsstemning

Tårer fyller øynene mine, og jeg rister lett på hodet

Hva er dette?

Klumpen i magen vokser og presser på

Pusten blir kortere og øynene større

Uten forvarsel kom den, og jeg fascineres nesten over at det
går an

At det kan komme av ingenting

Når jeg kjenner ekstra godt etter, minner det om savn

Suget i magen, det minner om savn…

 

~en stund eller for alltid…~

 

På livets vei møter man utfordringer og forandringer

Bak svinger, i humper, i grøfta, bak trær, under steiner, i daler og på fjell

Noen er små og går lett, andre er større og krever mer

Dette er min vei, mitt valg og min utfordring, ikke andre sin

De har sin vei, jeg har min

Når man står ved et veiskille kan det være vanskelig å velge

Det er skummelt å gi slipp, gå sin egen vei, rive seg løs

Men like lite som jeg kan dra andre med på min vei, kan de dra meg med på sin

Kanskje kan det være like vanskelig for dem å slippe meg, som for meg å slippe dem

Men like fullt må man la den andre reise videre, respektere deres vei

Våre veier krysses kanskje, der fremme, men enn så lenge er det bare plass til en på hver vei

 

Forandringer og avskjeder, for en stund eller for alltid…

 

~unwell…~

Igår, da jeg skulle pusse tennene, kom det plutselig inn noen strofer av en sang inn i hodet mitt..
Det pleier å gjøre det, poppe opp sånne små budskap som er verdt å lytte til, og tenke litt på.. De fleste gangene i allefall..
Enten noen linjer fra et vers i en sang, eller et dikt, litt av et refreng.. Kanskje er jeg merkelig, men jeg ser på det som et lite dytt i siden..
En liten beskjed om å tenke litt over akkurat dette..
Det som kom igår var fra Matchbox20, og sangen "Unwell"..

I’m not crazy, I’m just a little unwell
I know, right now you can’t tell
But stay awhile and maybe then you’ll see
A different side of me

Noen dager undrer jeg på om det er normalt å være sånn som meg..
ER jeg på randen av galskap, eller er jeg bare ute å reiser i åpent farvann en periode..?
Hvem er jeg..? Og hva er ‘normalt’..? A different side of me..?
Jeg er ikke sånn som jeg var før jeg begynte sammen med eksen min..
Jeg er ikke sånn som jeg var de 10 årene vi var sammen..
Kanskje jeg er en blanding..? Av den jeg er blitt og den jeg skal være? Hvem er det som kommer seirende ut av stormen, tro..?
Klarer jeg møte verden uten å bygge opp igjen muren, og uten å male alle maskene, men bare med meg selv?
Og klarer jeg ta inn verden, med de svigningene den gir, i tanker og følelser uten å gå over i madness?
For bølge, det gjør det.. Krafitig. Men det er vel…normalt?

Unwell..

~ringegledetull…~

Ligger hengslengt på sofaen, snakker hverdag med ei venninne

Det piper i mobilen, ser at DU er på vent

Hjertebank og høyere puls, sug i magen

Impulsen om å avslutte samtalen overvinnes

Vi avslutter, hyggelig

Legger meg i senga, ringer deg opp

Smiler, forventningsfull

doooot…. doooot…. doooot…

Så, opptatt

doot – doot – doot – doot – doot

Ouch – avvist…

 

~uten ord…~

Et evig sug,

savnet etter nærhet og samhørighet

To trygge armer som holder,

kropper inntil, hud mot hud

Noen fingre som stryker rolig,

på ryggen, på armen, i håret

Lepper som kysser forsiktig

på skulderen, på halsen, i tinningen

Øyne som snakker samme språk,

lyser med den samme glansen

Budskapet i det usagte svøper seg om oss,

som et beskyttende usynlig teppe

Vet, kjenner – uten ord…