Godt Nyttårsklemmer fra Tankespire

Hei alle sammen!!

Vil bare si til dere alle sammen at jeg håper dere får en fin nyttårsaften, og en fin inngang til det nye blanke året.Måtte det bli bedre enn det forrige, på alle mulige vis 🙂

Det ble en kort melding, men det er vel tanken som teller?! ;-P

Mange varme klemmer og tanker fra Tankespire!

 

Jul igjen – God Jul til alle!!

Så var det jul – igjen.
Helt rart at det er julaften i morgen… Ikke mye julestemning her.

Dette blir en litt merkelig jul, der ingenting er som det pleier.
Snø har vi ikke, bare masse regn og vind og dårlig vær… Mine søte små engler, de er hos pappaen sin og jeg får ikke gi dem julesokk i mårra tidlig… Ikke får jeg tatt bilder og ikke får jeg filmet 😦
Deprimert?! Jeg?! En smule…

Men heldigvis – de kommer til meg i morgen formiddag 🙂 Da skal vi kose oss masse! Spise godis, se på TV og bare nyte tiden frem mot julemiddagen og pakkene 🙂
Gleder meg til å se de søte ansiktene deres når de ser alle pakkene, det fine juletreet og alt det andre som er her… Blir godt å få dem hit igjen! Savner dem… Sukk.
Men pappaen må ju få være med englene han også… Nå skulle de pynte juletreet der de er nå, og jentene var veldig spente 🙂

Gleder meg til dere kommer, prinsesseenglene mine!! Mamma er veldig, veldig glad i dere 🙂

Til alle dere medbloggervenner – mange juleklemmer med ønske om en riktig god jul!!

Klem, Tankespire

Ut

"It takes so much out of me to pretend
tell me now, tell me how to make amends

maybe, I need to see the daylight
to leave behind this half-life
don’t you see I’m breaking down
lately, something here don’t feel right
this is just a half-life
is there really no escape?
no escape from time
of any kind"
(Duncan Sheik – Halv-Life)

Kjære, så du det ikke? Så du ikke at jeg ble borte?
Merket du ikke at jeg forsvant, et sted på veien?

Kanskje det var fordi jeg ble skyggen din? Fulgte deg og ditt liv. Vi ble ett, på godt og vondt. Lurer på hvor mitt liv er.. Tror du jeg finner det igjen? Nå, når jeg ikke har deg å gjemme meg bak? For det var det jeg gjorde. Unngikk å ta standpunkt til ting, lot det gli. Pakket tanker og følelser i sekken og snørte godt igjen. For vi hadde det jo bra, sant? 

Så begynte jeg å bygge. Men jeg bygde muren for høy. Og så glemte jeg å lage dør der. Ikke slapp du inn, og ikke kom jeg meg ut. Så en dag fikk jeg ikke puste der. Måtte ut, måtte bli fri. Jeg hadde laget et fengsel for meg selv.
Det var ikke din feil, du vet det? Mest min hvertfall.. Skulle kanskje tatt et byggekurs før jeg startet, så hadde det gått så mye bedre. Vanskelig å bygge uten erfaring. Lett å gjøre feil..

Jeg må ut å lete etter livet mitt nå. Håper du forstår.. Vet det er sårt, og at du mister mye på grunn av mine feil. Men kan ikke hjelpe for det. Jeg kan ikke leve ditt liv, selv om jeg har fulgt deg av egen fri vilje. Du trenger også et liv, som bare er ditt. Ikke med en ekstra skygge, som holder deg tilbake.
Du merker det, gjør du ikke? Litt hverfall? At det er godt å få være seg selv, og ikke to personer? To hele liv i stede for et halvt hver.. Du ser ut til å ha det bra..?

Jeg håper du får det bra, kjære. At du finner noen som kan bygge sammen med deg, på riktig måte. Av erfaring blir man klok, så neste hus blir bedre. Ikke et murhus, med ugjennomtrengelige vegger. Et åpent hus, der man kommer inn når man vil og kan gå når man vil.

Savner deg – elsker deg – og lykke til på din vei!