~sol og skygge…~

Sola skinte så fint,

lyst og lett

smil og glede

Den gode følelsen lurte i magen,

strålte ut i kroppen på de underligste tidspunkt

Så kom skyene

og skygget for

Mørkere, vanskelig

Smil ble tårer

Glede ble tristhet

Men bak skyene, er himmelen alltid blå

Sola kommer igjen, snart..

 

~med deg…~

Det aller meste blir bedre

sammen med deg…

 

Smilet – blir varmere, større

Gleden – går dypere, sterkere

Lyset – blir mer fargesprakende, skinnende

Maten – smaker bedre, mer

Regnet – blir stemningsfullt, koselig

Roen – den kommer med deg…

 

…"Candykingen" min 🙂

 

~et lite glimt…~

 

Noen dager er det ikke

så mye som skal til

for at smilet

kommer lurende..

  

Noen ganger

er det nok

med et lite

 

glimt bare..

 

 

🙂

 

~sånne unødvendige…~

Tanker som kommer

uten at jeg vil

Tanker som sniker seg inn

uten å be om lov

Tanker som lager knute

uten at det er realitet

Tanker som stiller spørsmål

uten at jeg kan finne svar

Tanker,

kan dere gi meg litt fri..?

 

~kanskje i morgen…~

Ser meg i speilet

Smiler

Tenker ’livet er fint, alt er ok’

Øynene er i ro, bare munnen som smiler

Virker ikke

 

Litt nærmere speilet

Smiler

Igjen, ’alt ER fint, det GÅR bra’

Øynene er fortsatt i ro, bare pupillen som forandrer seg

Virker enda ikke

 

Lukker øynene

Smiler

Leter etter gode tanker, fine minner og smiledager

Øynene er i ro, bare med tårer i

Kanskje det virker i morgen da…

~i dag, i fjor…~

 

Ett år siden

Trygge armer

Myke lepper

Myke kyss

I dag

I fjor

var en fin dag,

for meg…

 

 

~sprengende…~

 

I noen øyeblikk, uten forvarsel, slår følelsene ut i full blomst

De fosser gjennom kroppen som den sterkeste strøm

gnistrer – sprenger – skjelver

Men dette er følelser som ikke er lov

Følelser mot en som ikke deler tilbake

gleden over å tenke på er ikke lik

gleden av å være sammen er ikke lik

Suget jeg har i kroppen etter å berøre

etter å kjenne hud

etter å kjenne samhørighet

Det er ikke der

Jeg gleder meg fortsatt over å kjenne følelsene bruse

kjenne at kroppen fylles med solskinn, varme og smil

Men det er med et lite stikk av vemod

for det blir ikke mer enn det

Følelsene får aldri vist noen hvor sterke de er..

~hva da…~

noen ganger fint

så fint at det kjennes ut som man skal eksplodere av gode følelser

andre ganger umulig

så umulig at det kjennes ut som man knuses av vonde følelser

hvordan kan man leve i nuet,

og nyte det gode,

når det gode ikke alltid er godt?

når det som er godt

minner en på at det ikke er sånn?

at det aldri blir sånn

som man ønsker og håper og venter på..?

selv om det gode er uendelig godt…

 

Hva da..?