~steamventil…~

Tenk å hatt en liten luke

oppå toppen

som man kunne åpne

når tålmodigheten var slutt

og irritasjon truet

med å sprenge kroppen

Så kunne man igjen fylles

av smil…

~avspenning og meditasjon…?~

Jeg lurer litt på om noen av dere kan hjelpe meg litt..? Har dere lyst å dele noen tips, metoder og erfaringer dere har hatt med ulik avspenningsøvelser med meg..? Hadde blitt evig takknemlig!

Jeg har gått rundt med, velger å kalle det stein-nakke i mange år. Er for så vidt blitt vant til det, men det siste året har jeg fått noe så (u)hyggelig som spenningshodepine. Synes ikke det er spesielt morsomt å gå rundt med hodepine i to dager i uka, som ikke forsvinner verken med søvn eller tabletter.
Og de siste to ukene har jeg fått vondt i musklene i brystet, akkurat der hvor de er festet til ribbebeina. Sånn stikkende smerte, og har hørt man kan få det ved stress og anspenthet. Vond i solar-plexusen min er det også.

Nå er jeg egentlig litt klar for å få bort alt dette, så kanskje noen har hatt lignende opplevelser og kunne hjelpe meg litt?
Ikke stress så mye eller ikke tenk så mye er råd jeg allerede har fått, og de…hjelper ikke SÅ mye 😉

Uansett ønsker jeg dere ei god og stressfri helg 🙂

~overblikk…~

flyr opp
langt opp
ser alt bli mindre og mindre
men samtidig større
knuten i magen
som truer med å sprenge meg
blir mer og mer ubetydelig
jo høyere opp jeg svever
det som virker uoverkommelig
er ikke så stort
ikke i den store sammenhengen…

 

 

~utforske blindveier…~

Når du kommer inn på

en blindvei…

Snur du ved første anledning,

eller kjører du løpet ut…?

~kjærlighet i dypet…~

I kveld har tankene kretset rundt det å elske

Hvordan vet man?

Hvordan vet man at dette er den dype kjærligheten

den som gnistrer i dyp rød og gull og grønn og mørk blå

til og med kanskje litt lilla

Den kjærligheten som er ment å vare for evig

Ikke den som gjør at man fungerer i dagene,

den praktiske kjærligheten

 

Kan man møte kjærligheten i første blikk?

Kan man elske noen en stund, men likevel dypt og inderlig?

Kan man elske noen, som ikke elsker tilbake?

Kan man elske flere i løpet av livet?

 

Jeg har lest et sted at å elske er noe man lærer, er det sånn?

Hva vil gi en mest solid grunnmur for de som deler dagene?

Må man finne hverandre gjennom forelskelsen?

Eller kan det vokse frem dypere følelser over tid?

 

Tankene og følelsene snurrer seg sammen

for så å knyttes opp igjen

Prøver andre kombinasjoner som kanskje gir bedre svar

Finns det i det hele tatt svar?

 

Mine følelser har ikke fortalt meg så mye før

De var skjult, nedpakket og skjøvet vekk

I alle fall de dypeste, de man helst vil kjenne på

De som raser rundt i ditt innerste, ikke dem som ligger i overflata

og som er åpen for påvirkning

Jeg kjenner dem i stille stunder, når støyen tar en pause

Da sprenger de seg frem, varme og klare

Fyller meg med smil, selv etter den svarteste reisen

 

Men så komme tvilen, kan jeg stole på dem?

Hvordan vet man…?

 

 

~kveld med smil i…~

en god latte
på stamkaféen
sammen med
den aller besteste
med tankedeling og smil
nært, slik jeg liker…
kommer hjem
og her liigger
gode ord og hilsninger
og venter på meg
på dagen min…

Er det rart jeg smiler..? 🙂

*boblesmil og klemmer*

 

En ekstra superklem til Phenixmumsien min sin.. Takk.
http://www.vgb.no/permalink.php?blog=15121&art=311785&no_cache=1

 

 

~usynlige stengsler…~

Det rolige rommet
sentrum av alt
Der alt flyter og glir inn i hverandre
Alt er ett og ett er alt
To veier finns det inn dit
en for deg
en for meg
Begge med forskjellig utgangspunkt
Veggene er ikke synlige
Det er bare de stengslene man kjenner inni seg
som avslører at man står over et hinder
Umulig å nå den andre
som står rett foran deg
Man kan
se
snakke
ta på
men man kan ikke føle
To på samme sted
uten muligheter for å berøre
Den eneste måten er å finne gangene
i de ikkemerkbare veggene
der veiene krysses
for så å ende på samme sted
I sentrum

En labyrint til det innerste, usynlig for øyet…

 

 

~tsunamiskyll…~

Plutselig er den der

tsunamien

Fra en liten bagatell

har den bygget seg opp

Umerkelig

Jo nærmere den kommer overflata

dess større blir den

Umulig å unnslippe

Den griper tak i deg

og suger deg under

Holder deg nede

mens du kjemper fortvilt

Du kaver og vrir deg

forsøker å puste

Det blir mørkere rundt deg

du ser stjerner som danser

Så, like plutselig som den kom

er den borte

Lar deg ligge igjen

tom

og uten krefter…

 

~inni mitt hode…~

å være inne i sitt hode

uten å komme bort

fra sine tanker

å ikke klare å være tilstede i dagen

for å stille opp for dem rundt

både store og små

det er vanskelig…