På livets vei møter man utfordringer og forandringer
Bak svinger, i humper, i grøfta, bak trær, under steiner, i daler og på fjell
Noen er små og går lett, andre er større og krever mer
Dette er min vei, mitt valg og min utfordring, ikke andre sin
De har sin vei, jeg har min
Når man står ved et veiskille kan det være vanskelig å velge
Det er skummelt å gi slipp, gå sin egen vei, rive seg løs
Men like lite som jeg kan dra andre med på min vei, kan de dra meg med på sin
Kanskje kan det være like vanskelig for dem å slippe meg, som for meg å slippe dem
Men like fullt må man la den andre reise videre, respektere deres vei
Våre veier krysses kanskje, der fremme, men enn så lenge er det bare plass til en på hver vei
Forandringer og avskjeder, for en stund eller for alltid…
Tankespire 
Det som er det aller fineste jeg vet, er når veiene går i samme retning, tett ved siden av hverandre;)
Mhm, det er fint 🙂 Tett inntil..
Jeg finner kanskje det ett sted på min vei 😉
Ja, vi må alle finne vår egen vei og ta de veivalgene vi må, underveis…
Men du, du forlater vel ikke vgb vel ?
‘klemme’
Nei, e du gal Sola? hihi
Kan jo ikke dra herfra.. Det ville jo vært supertrist! Må nesten snufse med tanken bare..
Nei, det er vel mer at noen ikke liker forandringer, og synes det er best å ha meg sånn som jeg var før.. Jeg søker for dypt nå, vil finne ut av meg selv og andre forhold. Og da blir det kanskje ubehagelig for dem..? Nye tema, nye tankemåter..
*klemme masse masse masse, såå glad for å se deg*
#2,5
godt å vite at du blir her vennen…
Men forandringer har jeg selv også hatt problemer med og det er ikke alltid like lett. Dog noen ganger må det kanskje forandringer til, for å oppnå det man vil eller komme noen vei…
‘klemmermykemorgenklemmer’
Fint du synes det 🙂 Blir glad jeg da…!
Tror jeg også blir forvirret av forandringer, og usikker på hvordan jeg skal forholde meg. Men de må jo få gå.. Spør de om råd eller vi diskuterer, får de vel tankene mine, men jeg tror ikke jeg forteller dem hva som er best. Håper jeg hverfall ikke…
Kanskje legge mer merke til det videre..
*tankefulle tedrikkeklemmer*
*snufs…
hard kost til et bakrushjerte.
Men, av og til er det jo slik ja, at man må gå de veier man må gå, og kanskje er det til tider ikke plass for fler, fordi stien er så trang.
Klemme på Spira 🙂
Bakrus er nok hard kost…!
På smale stier er det jo plass forran, eller bak, men ikke kan jeg tvinge dem med like lite som de kan det med meg.. *sukk*
Dessuten er det noen som er bedre å ha med på tur, enn andre 😉
*masse klem, og god bedring*
Livet står ikke i ro, selv om mange skulle ønske det..
Man må nok bare henge med i svingene, så godt man kan..
De som ikke orker å være med, får bare stå der..
Trist som det er..men.. hva kan man gjøre?
Ja.. Ikke sant.. Det er litt trist..
Dette er vanskelig, og jeg har noen timer glubrerier om dette.. Venner og bekjente er en ting, selv om man gjerne vil beholde de vennene man har.
Men hva med familie? Hvor langt har man «lov» å bevege seg vekk fra dem?
Og i et ekteskap, der må man jo nesten finne en vei som er bred nok til begge, med et felles mål der fremme. Hvis ikke så…
Men hva gjør man med forandringer som tvinger seg frem da?
Man kan ikke gjøre noe med forandringene…tror jeg.. da blir det bare en kamp, som man ikke kan vinne, og så har man brukt mer energi enn nødvendig, når man endelig ser at man må gi etter.
Livet er dynamisk, sånn er det bare..hvertfall mitt liv er sånn!
Og de som nekter å bevege seg..ja, de sitter fast:)
Sårt og trist å lese, kjære Tankespire..
Men – når man kommer dit, og er sikkert, at slik må det være, så er det nok en riktig avgjørelse å ta. Det kan være trist, uansett – og man lengter og savner.
Håper du har det fint, og sender deg mange varme tanker, mange..
Det er egentlig bare det siste året min hverdag har bølget frem og tilbake, og det er vel det som gjør andre usikker.
Før var dagene rutinepreget og stabil. Jeg var rutinepreget, og stilte aldri spørsmål med hverken det ene eller det andre.
Nå kjennes det ut som jeg levde i en robotverden..(litt overdrevet kanskje)
Hei Mad 🙂
Dette var egentlig ikke tanker om bruddet, men ser at det kan leses sånn.. Og kjenner at det VAR sånn for et år siden.. Trist og sårt da, og enda litt sårt at det ble som det ble, etter 10 år.
Men for å se det positive i det, så har han funnet ny frøken og de har kjøpt hus sammen nå – så jeg går ut fra at han har det fint igjen 🙂
Men det er andre relasjoner som også svekkes eller blir borte etterhvert som jeg går min vei. Andre igjen styrkes, eller det oppstår nye.
Tankene her kommer av at noen liker best at jeg går i samme spor som jeg har gått, men jeg er litt lei av det 😉 Skjønner at det er vanskelig å forholde seg til at jeg endrer meg, men…sånn er det.. 🙂 Just nu.
Varme tanker varmer så deilig, så jeg gleder meg over dem 🙂 Mange gode klemmer til deg for gode ord!
Kjære Spiren…oppbrudd er vonde..i blant nødvendige..i blant simpelthen bare ønsket..men uansett rammer..så skaper de endringer..og vi mennesker er ikke så gode på forandringer som vi tror…
Jeg holder rundt deg..og kjenner meg så igjen i dine ord…og vet at ditt valg ..uansett er det rette for deg..akkurat nå..
Husker du at du i en kommentar hos meg..for et halvt årstid siden..brukte ordet næring..at alt i livet må ha næring for å vokse…du hadde helt rett…husk på det selv også…
Klemmer mykt..og setter igjen litt suppe til deg også ..rene suppekjøkkenet i dag..men slik er det..barnet handler unødvendige ting…far trener..og Vidunderet og jeg.. vi gjør ingenting……
phenixmum
Vi har alle våre veier, selv om de ligner hverandre veldig mye av og til…
Den siste tiden har jeg merket det godt, «inntrengere» på min vei.. Mens jeg vil akkurat der vil gå i fred.. Så stenger man bare verden ute, for en stakket stund.. og vandrer.. Stadig nærmere målet.
Hei kjære mumsi 🙂
Min forandring var kanskje ikke så ønsket, i fjor da den presset på, men den ble det etterhvert. Nå ser jeg tilbake og tenker hvordan kan noen være så lite i kontakt med seg selv..? Merkelig hvordan man lever livet sitt..
Jeg vet det er rett, kompisen vet det og noen flere ser det er rett.. Men det er ikke alle, spesielt ikke de som har kjent meg lengst.. Men man kan ikke velge veien for andre, og bør ikke gjøre det heller selv om noen lar en..
Næring ja.. Hmm, jeg er ikke så flink å overføre ting til meg selv.. Eller, jeg ser hva som er og ikke er, og hva som kanskje bør gjøres.. Men så får jeg ikke helt til.. Men skal forsøke å huske det 🙂
Noen ganger er det fint å ikke gjøre noen ting.. Jeg har vært 5 timer på kafé idag.. For noen er det helt bortkastet, for meg er det deilig bruk av tid.. 🙂
Klemmer masse og lenge tilbake, glad for at du kommer på besøk og legger igjen både ord og klemmer og suppe…
bare innom en tur…
‘klemme’
Der sa du det.. «Inntrengere» som gjerne vil påvirke, eller kanskje holde litt tilbake.. Gidder ikke det, ikke mer.
Stadig nærmere, forhåpendligvis 😉
Det er fint, Sola.. 🙂 Hvordan er dagen..?
*godklem*
står du i veikrysset ?
er du usikker om du skal fortsette rett frem eller ta av ?
da er du som oss andre… :))
Veldig sant, hvor vanskelig det nå enn er…. Håpløst å vite hvor ukjente veier fører, kanskje særlig alene…..
Jeg er vel det 🙂 Et veikryss med ganske så mange muligheter.. Og egentlig ingen retningssans, what so ever 😉
#10,5
blæ blæh blæææh…
Vått, våtere, våtest og jeg er leeeei ! 😉
Uendelig mange veier.. Men det er kanskje bra? Tenk om man bare hadde 5 å velge mellom..?
Og man kan jo ikke stole på at andre sier det er en blindvei man har begitt seg inn på.. Kanskje finner man noe viktig der, noe som er viktig for deg selv om det ikke er det for andre..? 🙂
Blæææh, vennen..? Huff
I see.. Kjenner at jeg begynner å bli kraftig lei selv. Idag har det vært opphold her, men brrr… Kaldt!
*klemmergodevarmetørreklemmer*
Slike veiskiller hvor vi går hver vår vei er slike skiller som jeg ikke er så veldig glad i.. Har aldri likt dem, selv om jeg vet at de noen ganger er nødvendige og at de av og til er til det beste.. men det er litt vanskelig å se av og til… hvertfall der og da!
Men Tankespire?
Jeg vil bare si at jeg håper våre bloggveier aldri skilles for at bloggen din er så god.. og du skriver så bra..
*gode klemmer til tankespire – som er god som gull*
#9.5
Påvirke, holde tilbake, fremskynde, styre kurs.. Det meste.. Vi kjenner alle til de.
Og ikke nok med at vi plages med inntrengere.. Men enkelte dager opplever vi så mye støy, hindringer, forstyrrelser av ymse slag.. at vi knapp kommer noen vei.. Før vi kommer veldig mye lengre noen dager senere..
Akk.. dette livet..
Smile tappert..
Nei, det er ikke alltid like hyggelig.. Men når man har beveget seg så langt fra hverandre, så er det ikke så mye å gjøre med det.. Når grunnlaget er borte, så kan det lett bli krampeaktig og uekte..om du skjønner.
Eller så kan det bare være på noen områder man beveger seg videre, og da kan man jo fortsette og møtes på de felles arenaene 🙂
Cecilie, det håper jeg også, at vi kan fortsette her, sammen. Jeg skal hvertfall ingen steder 🙂
Og du..? Jeg er ofte på besøk hos deg.. Ville bare si det, sånn at du vet..
*varme klemmer, lange og gode, med mange smil og gode tanker*
Ofte vil de kanskje vårt eget beste, men dersom de er glad i oss og vil det beste for oss… Så må vi jo få gjøre det som føles bra..?
Støyen er vanskelig å få kontroll på. Man må være ekstra lydhør og tålmodig for å høre det rette budskapet… *sukk*
Livet går som det skal, jeg må bare huske på å stoppe opp å se hva det byr på innimellom. Det er for sent å se når turen er over..
*klemmer*
Bare ute og leker litt. 🙂
Så fint! Får jeg leke sammen med deg..? 🙂
Selvfølgelig. Gøyere med to. 🙂
innom med klemmer og kamomille te…
Jippi!! Det har du helt rett i 😉
*hopper og danser*
Takker, snille Sola mi 🙂 SÅ fint at du kom innom..!
Sjokoladekake..?
Har ei halv igjen fra igår – hihi
Smiler idag, vi har sol! Og det er så godt! Merkelig som det varmer med noen solstråler.. 🙂
*superklemmer*
#18,5
vi hadde sol i morges, ellers har det vært gråvær. Men OPPHOLD!!! 🙂 Utrolig hvor mye man setter pris på en dag uten regn…
tar gjerne sjokoladekake, høres deilig ut det 🙂
Sol her enda, men det er eneste dagen.. Regn ut hele nesteuka om vi skal høre på de som kan det..
*sukk*
Men opphold er bra, eller bedre. Mye bedre!
Smiler dagen, selv om det ikke er sol..?
*kutter et digert stykke til go’sola*
#19,5
fin dag, solstrålene på morningen gjorde susen 🙂
‘gumlerkakenammenamm’
Det er bra, Sola, at dagen er fin 🙂
Skynt deg å spis, det kommer noen kakemomsere om en stund 😉 Du kan få enda mer!
Satser på at de spiser den opp idag, så slipper den å stå her.. Jeg er mest glad i kakerøra og spiser masse røre mens jeg baker 😀 Og pepperkakedeig.. Og bolledeig.. Nammis!
*klemmer godt*
Jeg hører noen snakker om kake?…
Jaaaa 🙂
Vil du ha et stykke? Deler ut til alle som vil ha!!
Kake? Kaaake? Kaaaakeeee? KAKE???
Altså atte… jeg blir IKKE sur om jeg kanskje bittelittegranne får sånn kjempelitt eller mye å smake! 😀
Vakuumpia, klart du skal få kaaake 😀 Det er jo helt selvfølgelig 🙂 Stort stykke..?
*kutter diiger bit*
Jaaa. Satser på en skikkelig sprekk i kveld. Har faktisk ikke spist kake siden februar. 🙂
Den var trist:-(
Klump i halsen…
Jeg er akkurat ved det veiskille, men vet enda ikke om vi går hver vår vei…
I alle dager…?! Februar?! Jeg er skikkelig kakemons.. EEEELSKER kake!! Spesielt på kafe ;-P
Svinser inn..og sjekker forholdene..og hva finner jeg…mer kake…også jeg som elsker kafebesøk..og særlig gulrotkake…
Onsdag..lusker slukøret ut på kjøkkenet..men en god venninne..har sendt en pose med nystekte speltrundstykker med masse ost..setter på en kanne vann til te jeg..og tror jeg tar et rundstykke..
MMM…du kan få du også…..
og du veikryss er til for at vi skal velge hvilken vei vi ønsker å sette kursen….
glad i deg..og klemmer..
phenixmum
Uff da
Alltid leit når man står ved sånne veikryss. Ett år siden jeg var der, og vi gikk hver vår vei, og jeg skal ikke lyve.. Det er vanskelig å ta en avgjørelse.
Det verste er at man må velge, eller så blir man stående i krysset så alt for lenge..
Noen ganger kan man lure seg selv til å tro på en løsning, mens magen sier noe helt annet..
Håper dere finner ut hva som er best for dere, og at dere klarer å kjenne etter hva det er.
*klemmer*
Hei Mumsi 🙂
Det ble en hyggelig kveld her igår, med kompiser, kake, vin og fine diskusjoner om livets mysterier, kommunikasjon og menneskers motivasjon for det ene og det andre. Liker sånne 🙂
Gulrotkake har jeg ikke… Men til helga skal vi feire bursdag her, for størstepia, så da blir det sikkert mer kake å få 🙂 Marsipankake, eplekake, enda mer sjokoladekake.. 😀
Men speltrundstykker hørtes nesten bedre ut.. Mmmm, masse ost 🙂 Sunt og godt…!
Disse ønskene.. De skulle vært litt klarere, sånn at jeg så hvilken vei som fører hvor. Må vel kanskje lytte enda litt bedre til hjerte mitt da.. 🙂
Glad i deg også, og mange gode klemmer sendes til deg og vidundret 🙂