Så har jeg gjort det – igjen.
Knust hjertet ditt.
Nei, knuste det sist gang.
Nå er det splintret, opp i en million deler.
Hvorfor gjør jeg det?
Gang på gang.
Hvor mye tåler du egentlig?
Hvor mye kan hjertet ditt ta, før det dør helt?
Tror ikke det kan settes sammen mer nå.
Det har vært knust for mange ganger.
Hvordan kan jeg gjøre deg så vondt?
Hva slags menneske er jeg egentlig?
Den verste mot den beste.
Er ikke verd ordene engang.
Det har ingen betydning.
Har sagt det før, men fortsetter å såre.
Knuse.
Splintre.
Men må si det likevel:
Unnskyld…
Tankespire 