~Alt er ett. Vi er ett…~

Helt fra starten har det vært klart. Jeg visste reglene, dealen. Vi var ikke ment for å vare. Og det var greit. Der er jo det jeg vil, enjoy every moment. Leve i nuet. Det har jeg gjort. Levd det til fulle, med hele meg. I dype åndedrag. Bokstavelig talt.
Men nå er det en del av meg som ikke vil slippe taket. Vi er ikke for hverandre, akkurat nå, selv om det kjennes sånn ut. Vi var det, en gang. I ett annet liv. Og kanskje var det en del av det hele, at du skulle krysse veien min. Minne meg på at det er mulig å føle det sånn. 
– “Vi er vel der snart, er vi ikke?”.
Jo, vi er der snart, og jeg vet ikke om jeg liker det. Jeg trodde ikke det skulle bli sånn. At jeg skulle falle, på to måneder.
– “Si sanningen”.
Jeg har ikke lyst å si det, hvordan jeg føler. Vil ikke at du skal tenke på det. Samtidig ønsker jeg at du skal vite det. Egentlig. Hvordan jeg føler det. At du er inni meg. Jeg vil også du skal vite at det ikke er noe galt i det, det er ikke noe du skulle gjort annerledes. Jeg angrer ikke. Ikke litt en gang. Skulle bare ønske at veiene ikke gikk i hver sin retning allerede nå. Takk for at du besøkte meg. For at jeg fikk møte deg igjen.

Jeg tror forresten jeg elsker deg. I dypet. Dypere enn dette livet.
Det er sanningen. 

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s