~sjelero og hjertegod…~

kjenner at roen kommer tilbake
sakte men sikkert
sommerens lette solskinnsglød
må vike for
høstens og vinterens søken
refleksjon
ettertenksomhet
jording
det er i dypet næringen er…

~solsmil…~

 

det varmer
utenfra
kjenner at
noe letter
brister
det varmer
inni
og smilet lurer seg frem
et ansikt
som skinner
om kapp med sola
endelig…

 

~stille bråk…~

Setter meg ned
med alt jeg trenger
en stor da Vinci
Søt kaffe på en sur dag
Lar summingen fra
de andre
trenge inn i bråket
og jevne det ut
Flyte på bølgen av lyd
inn i det tomme rom
Den merkelige blandingen av
irritasjon og tristhet
kues for en stund
Inn i den verden 
hvor ingenting er
som likevel har alt…

~nattønsker…~

Jeg ønsker meg en armkrok å krype inn i

mens tårene får strømme fritt

uten å bli holdt tilbake.

Jeg ønsker å få gråte meg tom

uten å føle skyld for at jeg er lei meg

og uten en stemme i hodet

som sier at jeg må skjerpe meg.

Jeg ønsker at jeg hadde noen sterke armer rundt meg

som kan holde meg hardt mens stormen raser

og jeg faller til ro igjen.

Jeg ønsker å ha en som kan

oppmuntre meg til å gå videre

når jeg blir mørkredd og vil snu

og som forsiktig men bestemt forklarer

at det ikke er farlig

Men mest av alt ønsker jeg å klare meg selv…