~fornemmelser…~

 

Når jeg lukker øynene kan jeg se dem

eller mer føle dem

de tingene jeg egentlig ønsker å gjøre

Jeg beveger meg inn på ukjente stier

med en følelse av at jeg handler slik man skal

for å oppleve livet

Det er den rolige stemmen som styrer skrittene

der hjertet er sterkere enn hodet

og jeg lytter til meg selv

Så åpner jeg øynene og bildene forsvinner

blekner i dagslyset

og tilbake er det vanlige landskapet

Alle de stiene jeg har tråkket opp

og vandret på gjennom flere år

dype stier med bratte vegger

En stund var jeg oppe og snuste på nye veier

men umerkelig falt jeg tilbake

til rutinene og det forutsigbare

Tilbake til det som frustrerer aller mest

de vanlige tankemønstrene

der usikkeheten er ubeseiret herre…

 

34 kommentarer

Filed under Uncategorized

34 responses to “~fornemmelser…~

  1. MT

    Hei i kvelden:)

    Du får det fram så fint.

    Det er vel slik ja ,-at «Dagen» har alle desse forstyrrande element som skyggar for hjertets klare språk.

    God natt.

  2. tankespire

    *smiler* Takk, så fint du synes det 🙂

  3. tankespire

    God kveld, MT 🙂

    Ja.. Og jeg lar dem skygge i vei :-/

    God natt, sov gost 🙂

  4. De oppgåtte stiene er trygge og forutsigbare, og de fleste av oss trives på dem. Og det er ikke egentlig så galt, men når de føles _for_ dype og sidene tårner som uoverkommelige fjell så forsvinner jo følelsen av valgfrihet. Det er den jeg må ha, kjenner jeg. Følelsen av at jeg står fritt til å ta valg, nye veier. Om jeg faktisk gjør det eller velger å bli på hovedveien er noen ganger mindre viktig.

  5. tankespire

    Hei Chiruru! Kanskje det sånn det henger sammen..? Det kan vel kanskje stemme. Jeg liker en viss forutsigbarhet, men..
    MT sa i en kommentar at man ikke må bli handlingslammet, og det er vel litt sånn jeg føler det, tror jeg.

  6. tankespire

    Takk 🙂

  7. Nydelig spiren. Bare nydelig 🙂

  8. Hvorfor skal det være så utrolig vanskelig å gå på nye stier? Jeg vet akkurat hva du snakker om. Jeg frykter stadig det ukjente selv. Er redd for alt jeg ikke har kontroll over.Det irriterer meg, og frustrerer meg. Samtidig er det en utfordring som jeg kanskje vil mestre over en gang?
    Du har formulert deg utrolig bra. Virkelig utrolig bra.

  9. tankespire

    Tuuusen takk 🙂

  10. tankespire

    Det skaper mye frustrasjon, mye! Og så er det jo bare vi som selv kan gjøre noe med det.. Vi må vel finne sikkerhet og trygghet en gang, som gjør at vi tør bevege oss litt vekk fra den vante stien? Jeg er litt redd for å gå meg bort, men dersom en går på oppdagelsereise kanskje man finner andre ting som er like bra eller bedre enn det man ser nå..?

    Tusen takk, Josefine 🙂

  11. Det er rart med det, en ender som oftest opp med å følge de stier som er trygge og kjente. Selv om en vet at det er forandring en trenger.

    Men jeg tror forandringen kommer likevel, når en er klar for det. På ett eller annet tidspunkt blir den ukjente stien så spennende at man ikke klarer å la være å gå den 🙂

    Nydelig tekst, som vanlig!

    Ønsker deg en god uke!

  12. tankespire

    Trygge og kjente, men dog så…negativ..? Lettere å leke struts og stikke hodet i sanden når det kommer til enkelte ting.. Men tålmodigheten begynner å renne ut, over meg selv *smiler* Så jeg håper du har rett, og det er ting som lokker og drar 🙂

    Masse takk, VarmeDeg 🙂

    *smiler varmt og sender gode tanker og solfylte ønsker tilbake til deg*

  13. Veldig vakkert skrevet.
    Akkerat slik er det.jo 🙂
    Ha en riktig fin kveld.
    Berte-klemm.

  14. Viktig å lytte til seg selv… igjen, og igjen…

    Fin tekst:)

  15. Noen ganger så er man så nære, at man nærmest kjenner lukta, fornemmer lyset. Men vi faller alltid tilbake. Fordi vi er det vi er. Men jeg er bare så glad for at du er du 🙂 Og liker alltid å lese deg Spira 🙂

  16. tankespire

    Takker, Berta 🙂 Slik er det, men jeg vil det anderledes…

    Ha en fin kveld 🙂

  17. Akkurat slik er det her også vennen…

    Titter innom – setter meg ned med et lite pledd, en kakaokopp og litt te til deg – og venter, søte.. Lyst på en klem?!

    *Klemmer godt på deg, vennen*

  18. tankespire

    Ja, det er det Smultron – hele tiden!
    Jeg lytter, men jeg stoler ikke på informasjonen og tør ikke handle…

  19. tankespire

    Kjempenært, bare et skritt til så… Men tør aldri. Kan man ikke forandre på..? Kompisen sier nei – men da er det jo bare å grave seg ned el..?! For, HALLO.. *rister på hodet*

    Snille, gode Vakuumpia 🙂 Håper dagene er sol i!

  20. tankespire

    Slitsomt og frustrerende… Syns du ikke? *sukk* Har lyst å hyle og skrike og stange hodet i veggen :-S

    Takk, snille Cecilie 🙂 Veldig klar for en klem, og en laaaang tur – gå sammen med? Med te og telt i sekken og smil på munnen? Høyt opp på fjellet eller langt inn i skogen.

    *klemmer lenge på*

  21. Bah. Kompisen vet ikke hva han snakker om. Dessuten så må jeg si at hvis kompisen var så smart som han tror så hadde han forlengst gjort Spira til utropstegn…

    Mmm…

    Where there is will, there is hope. Men hvor fassan er Will da? Og er ikke han homo uansett og bor med ei berte som heter Grace?

    Det er ikke sol i dag. Men fint likevel. Vaske hus… ugh… 🙂

    Klemmings!

  22. tankespire

    JAAAA!!! 😀 Men kanskje han er smart, egentlig? Kan man gjøre et spørsmålstegn om til et utropstegn..? Og om Spira hadde vært smart, ville hun ikke godtatt komma…

    *fniser* Best å la will ligge, kanskje, og satse på hope and faith? Men de er visst damer, og søste attpåtil.. Hmm, hva står man igjen med da?

    Vaske hus skulle jeg også gjort, men Frk.Energi forsvant da sjefen, PMS, dukket opp :-/

    Masse klemmmmmmmmmmmm!

  23. Du beskriver det på en utrolig vakker måte tankespire, men jeg kjenner at jeg har så lyst å gi deg et «spark» bak…

    Rett og slett for å prøve ut nye veier, for noen ganger MÅ man bare våge å utfordre seg selv litt.

    Noen stier er så opptråkket at man rett og slett må velge andre spor.
    Det er kun du som setter begrensningene vet du :O)

    Ha en fin kveld…

  24. Bah, spørsmålstegn er bare fordi som ikke vet svaret. Vet man svaret så er det utropstegn. Utropstegn er aldri komma, det er bare at de som er så dumme å stille spørsmål ved dem ikke finner det ut før de selv er et komma. Synd for dem, synd for oss. Men litt artig er det jo i all hurlumhejen… hvis ikke hadde vi sikkert satt punktum.

    Hope and faith har jeg i hvertfall ikke no behov for å finne… Nai… Og Will kan få ligge…hehe… bare ikke med meg.

    Uff… den sjefen er kjip. Har forsøkt å si opp min stilling hos frøken PMS med jevne mellomrom, men blir alltid ringt opp igjen etter en måneds tid.

    Jeg skal lage kjøttkaker 🙂 Woohooo 🙂 Små gleder. 😀

  25. tankespire

    *smiler* Et spark bak er nok mildt, trenger et realt dytt. Og den dytten må jeg nok påføre meg selv.
    Og jeg tror du kan ha rett i at man må bytte spor, for denne stien er helt «utgått»! Dessuten kommer begrepene alt eller ingenting inn her, og jeg må forsøke å finne en slags mellomting for å få ting på stell.

    Takk, det samme ønsker jeg deg Larien 🙂

  26. tankespire

    Du er inne på noe der, vet du Vakuumpia. Spørsmål stilles hele tiden, i alle retninger. Men en gang må setninga avsluttes.. Undres på hva det er for et tegn som dukker opp? Mest sannsynlig blir det nok et punktum…

    En mnd feri er ikke så ille da, jeg tvinges på jobb hver 14. dag :-S
    *ler*
    Du er den aller søteste i hele denne store verden 😀
    Sender du kanskje opp noen kaker..? (A) Jeg er for lat til å lage middag *plystre-plystre*

  27. #11.5

    Joooo – det er kjempe slitsomt og frustrende, og ikke minst tappende for energi som man kunne brukt på sååå mange andre fornuftige ting =0/ Jeg er overrasket over at veggen min enda er like hel jeg – for det er ikke få gangene jeg har villet sparke og slå som Rambo i den.. (men jeg er redd for at naboen skal høre det om jeg gjør det, og jeg vil jo ikke lage for mye lyd liksom….)

    Jepp – jeg er med på tur til fjells eller til skogs – hvor som helst med deg, søte! Kunne ikke passet bedre.. *hurra*

    Klemmer så gode og varme som de kan bli til den søteste og skjønneste og besteste tankespira som noen gang har eksistert – og håper du får en god uke og helg videre, vennen. Tenker på deg!

  28. tankespire

    Hei på søteste 🙂

    Kan jo ikke miste kontrollen på det viset, vel..? Oppføre seg fint! Ikke bråke, rope og skrike, ikke være sint og ikke si mot. Bah..

    *smiler* Du er så god, Cecilie. Kongetur blir det 😀 Tror kanskje du ville sprunget fra meg da, kondisløs som jeg er 😉

    *klemmer tilbake, minst like varmt og godt, og smiler til og glad for å kjenne deg og sender mange tanker til deg som varer helt til neste uke – minst*

  29. #15.5

    Nei, for alt i verden, nei – man kan da vel ikke det! Snille jenter gjør da aldri slike ting – de smiler fint og nikker og neier på de rette stedene.. Det har man da vel lært for lenge siden!

    Det blir den besteste turen i manns minne det.. kan ikke bli noe annet når det er vi som skal på tur?! Men jeg tror nok ikke du skal frykte for at jeg skal løpe fra deg for tiden.. langt der i fra! Dessuten så har vi jo god tid på denne turen, slik at hvert skritt kan taes i den skjønneste ro =0)

    *klemmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmm mmmmmmmer – så godt og varmt at varmen henger igjen så godt at en skulle tro jeg fremdeles hang rundt halsen på deg*

  30. Du skildrar ein litt trøsteslaus situasjon på ein svært vakker måte 🙂

    Men husk, dei opptrakka stiane vil ikkje gro att med det første. Du har god tid til å prøve ut andre vegar. Og om du ikkje skulle trivast, er det som regel berre litt luking av ugras som må til før alt er akkurat som det var…

    Men hald for all del på biletet du har. Det er stor skilnad på å skli attende og å gå attende.

  31. tankespire

    *fnis* Jah, gjør som de blir bedt om, uten noen dikedarier! Nesten hvertfall… 😉 Men OI det hadde vært godt!

    Skal bare nyte og være fri fra verden en liten stund, la den være igjen hjemme med alle dustetanker og følelser og annet som værre er! Vi skal drikke te og se på fine naturen og hente ren energi 🙂

    *nattaklemmer, håper du sover godt med nydelige drømmer*

  32. tankespire

    Takk for fine ord, Sylja 🙂

    Nei, det har du jo rett i. De gjør ikke det. Jeg er bare så svart-hvit, enten-eller, og når jeg har tatt inn på en vei er det egentlig ingen vei tilbake. Er avgjørelsen tatt, er den final. Men det er vel en øvelse jeg også må ha, å leve i gråsoner 🙂

    Takk for kloke ord, skal prøve å huske dem når stiene blir bratte 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s