Jeg vil så gjerne være meg
Ikke fake
Ikke falle
Ikke vente
Være meg
Være trygg
Være søkende
Stå støtt alene
Bare meg…
Historien
- mars 2015
- januar 2015
- oktober 2013
- januar 2013
- november 2012
- mai 2012
- mars 2012
- oktober 2011
- september 2011
- august 2011
- juli 2011
- juni 2011
- april 2011
- mars 2011
- februar 2011
- januar 2011
- desember 2010
- november 2010
- oktober 2010
- august 2010
- juli 2010
- juni 2010
- mai 2010
- april 2010
- februar 2010
- januar 2010
- desember 2009
- november 2009
- september 2009
- august 2009
- juli 2009
- juni 2009
- mai 2009
- april 2009
- mars 2009
- februar 2009
- januar 2009
- desember 2008
- november 2008
- oktober 2008
- september 2008
- august 2008
- juli 2008
- juni 2008
- mai 2008
- april 2008
- mars 2008
- februar 2008
- januar 2008
- desember 2007
- november 2007
- oktober 2007
- september 2007
- august 2007
- juli 2007
- juni 2007
- mai 2007
- april 2007
- mars 2007
- februar 2007
- januar 2007
- desember 2006
- november 2006
- oktober 2006
Tankespire · ~her hvor tanker spirer og gror – mine og dine..~
Tankespire 
Ååååå, kjenner følelsen. Vanskelig å ikke la den ta over. Men du er bare deg, og med den vissheten kan du stå støtt.
~klem~
Skummelt.. Vanskelig.. Og så frustrerende når jeg ikke klarer..
Besteste klemmen i fine tegnet 🙂
*klemmer gode klemmer tilbake*
men vet du… jeg tror du klarer, så absolutt !
du må bare begynne med babysteg vet du… Slik som de søte små, som skal lære å gå for første gang. De snubler og ramler og slår seg og opp igjen også plutselig finner de balansen og fremover i verden går de…
*klemme*
Jeg tar deg i hånden.. og er her.. støtter opp når du trenger – og slipper for å la deg prøve selv.. men jeg er aldri lenger borte enn at jeg er der når du trenger meg.. alltid!!
Husk det, søteste..
Livet er som en flytebrygge på et stormfullt hav noen ganger.. men det er alltid noen som holder oss – slik at vi ikke farere av sted..
*styrkeklemmer til deg, vennen.. jeg er sammen med stjernesola på at jeg tror du kan klare dette.. små små steg i starten – og vi støtter deg*
klemmer varme og myke til spira mi..
Kjære vennen – du må klare, våge.
Holder deg oppe, jeg – om du ønsker.
*gode, varme klemmer – de beste jeg har*
Mhm.. Teori og praksis.. Babysteps. Må øve, så kanskje!
*klem*
Gode du.. Skal huske det 🙂
Tror jeg er enten eller, også her. Enten så holder jeg fast fast, eller så må jeg slippe helt. Svart-hvitt.. Men det trenger ikke være sånn, egentlig.
*klemmer Ceciliepia masse*
Vet, må det. Mest lyst å synke helt ned, innimellom, noen dager.
Men men..
*takker for de beste klemmene, og klemmer like godt tilbake*
Håper du får det fint i kveld, Mad!
Jeg tror vi alle faller, litt og noen ganger mye, selv om vi er trygge på hvem vi er. I fallet og mens man «ligger» endres perspektivet. Noen ganger trenger vi det perspektivet ofte, andre ganger sjelden.
Jeg er sikker på du vil klare å være alle de tingene du ønsker! Gi deg selv ros for alle små og store steg, fremfor å fortvile over hva du enda ikke syns å mestre?
Ha en fin dag! 🙂
Takk for gode ord, Sandri. Skal lære det, å rose meg selv.
Jeg tror også det er «viktig» med noen fall, for i det heletatt å kunne utvikle seg.
Takk, samme til deg, og håper du får en fin helg 🙂
Du er den flinkeste i hele verden til å være deg! Garantert! Ingen andre klarer det så naturlig og bra som du. Fordi du er du.
Klem til deg fra meg. (Og jeg vet at det er lett å glemme akkurat det.)
🙂
Men jeg klarer ganske bra å overse meg, og være meg bare litt eller ingenting.. Men hadde i grunnen tenkt at det skulle ta slutt snart. Som jeg sa i en annen kommentar er det trist å ha ei livsbok med nesten bare hvite ark, når det finnes så mange farger man kan pynte den med!
Så jeg skal nok fortsette å lete etter fargene MINE 🙂
Får litt klump i halsen her, jeg. Jeg har sett skinnet av dine farger, og de er nydelige. Vakre er de. Håper så at du også finner dem.
Klem til deg.
Nå kom tårene……
*smiler*
Så god du er! Kjempegod! 🙂 Jeg håper jo det, at jeg finner dem så de kan lyse opp litt. Noen få små øyeblikk kan jeg kjenne og se dem, men det er sjelden.. Men de er der, bare litt gjemt bak skyene – enda 😉
*stor klem, og med ønske om ei fin helg til deg Tamina*
*bare klemmer og ønsker deg lykke til på veien og låner ut en følgestjerne*
Ble du trist..? Det var dumt da.. *klemme på* Vil du kanskje ha litt sjokolade? Den skal hjelpe, har jeg hørt.. 😉
Men jeg blir det, jeg.. Trist. Frustrert. Over å ikke få til.. Kjenne på følelsen av ikke å tørre.. Av å føle meg avhengig..
Men med babysteps, som Stjernesola sier, så kommer man vel videre – sakte men sikkert. Håper jeg. Om man da ikke bare gå i sirkel
*klemmer til deg, håper helga blir god mot deg*
Det er et mesterstykke å klare å være seg selv, ingen klarer vel å være det fullt ut, iallefall ikke hele tiden .
Utrolig flott skrevet, du har talent!
Takker, kjære..! Låne litt, til de første skittene er tatt..? 🙂
*langklemmmm*
Hei Karmapolice! Så hyggelig med nye fjes her, og tak for at du likte 🙂 Fint nick by the way!
Det er nesten umulig. Eller, man kan være seg selv ganske mye, men saken er at det er vanskelig å få gjort det man skal slik alt er nå. Oppfylle seg selv, leve ut sitt potensial til det fulle.. Gjøre det en ønsker.
Jeg er ganske mye meg selv, men setter mine spor på andre sine veier, på en måte.
Takk for besøk, håper du får en fin helg 🙂
låne så lenge du vil 🙂
Det er ikke lett å skal være trygg helt alene, nei. Å våge å leve uten å ha en trygg havn, å gå uten å vite at noen er der for å holde deg i hånda.
Men jeg tror nok du klarer det, bare vent og se. Jeg heier på deg:)
Du fikk en tommel av meg, for du skriver så godt. Du gir meg en undrende følese av nærhet:)
Håper det er skyfri himmel lenge da 😉 Eller kanskje det er en sånn som lyser spesielt sterkt da..?
Hvordan er dagen, Sola mi?
Jeg skal dra å trene når jeg har samlet nok energi.. Det er vel egentlig bare å få det overstått.. Motivasjon, were ARE you? 🙂
*klem*
Takk, LilleSpire 🙂
Jeg håper det! Kan jo starte med å seile litt rundt havna, og så øke avstanden litt etter litt…? Bare at den havna er der bare innimellom, og om jeg slipper tror jeg at den forsvinner. Men den gjør jo ikke det, egentlig, selv om den er ute av synet litt..
Heia meg, heia meg 😉
Tusen masse takk, Katten! 🙂
den dagen kommer
når ?
det bestemmer du – faktisk……
enkelt – ikke sant ?
*smiler litt*
Ja, bt, det bestemmer jeg 🙂 Og der ligger vel mye av frustrasjonen, at jeg ikke klarer akkurat det..nå.
du vet, spira….
alt er enkelt
sett fra utsiden 🙂
men – en skal aldri undervurdere seg selv !!
#15&16
Det er sant, fra utsiden og i teorien 🙂
Nei, det vil nok gå bra om jeg seiler en tur 🙂 Men skummelt å legge fra kai er det visst uansett hvor fint det ville blitt.
Det er bare du som kan være deg, spira – og våg å være den du er fullt og helt, glem fasader, bare vær deg selv – du er jo så unik :0)
God helgklemmm
Spira, Spire-lille, El Spiro Gigante 🙂
museskritt… Kan man komme langt med.
Godklemmer på deg og tenker at du er helt herlig 🙂
Hmm.. Jeg er meg, most of the time, altså. Men jeg klarer ikke finne min vei, går alltid sammen med andre på deres vei. På en måte.. Jeg må lære å si «hadet» når vi kommer til veikryssene. Og det skulle da ikke være såå vanskelig?
*klemmer gode, og ønsker fin helg*
Vakuumpia, godeste!! 🙂
Jo, når man har tatt mange er man kommet ganske langt 🙂 Liker mest sånne 7-mils-steg, men da går man kanskje glipp av mye på veien, selv om man kommer fortere frem 😉
*klemmer, de beste, og du er nydelig*
Vet du, det tror du staar stoedig paa egne bein allerede. Noen ganger er det litt motvind og fundamentet svaier litt. Men det blir staaende 😉
Jeg håper du har rett, Chi! Kanskje jeg bare må begynne å TRO på det, at jeg står støtt alene? 🙂
Chilite til deg i kvelden, fra en forfrossen sjel…
*klem*
Kan jeg kanskje få en kopp nå..? Kald og trøtt og trenger en piffer.. 🙂
Smiler du i dagen..?
*goooo’kleeeem*
Innom med noen varme tanker og håper at du har det fint i dag.
kald og trett? Off – en liten kopp kakao til spira?
*Gode, varme klemmer*
Joda, dagen er helt grei den. Litt trett, men godt å få englene hjem. Har sovet i godstolen med størstepia på fanget 🙂 Rolig ettermiddag, og enda roligere kveld.
Og idag har jeg sett sola, for første gang siden desember 😀
Enn hos deg? Er tankene rolig?
*klemmer gode*
Det er litt av livet, er det ikke?
Gå på snørra, reise seg, børste vekk dritten og bare… fortsette.
Jau, det er vel det… 🙂
Men jeg faller ikke, helt, for jeg holder meg fast i alt jeg kan..tror jeg. Eller kanskje jeg bare ryper, på alle fire? De kjente veiene, der vet jeg hvor humpene er..?
#22.5
Men kjente veier kjører man ofte litt for fort på.. Da kommer de humpene rimelig fort uansett?
Nei Spira.. kan vi noe annet enn å holde oss fast som om det var livet det gjaldt? Det ville uansett vært veldig kjedelig ellers? Skjønt det kunne vært deilig med litt stabilitet med fred og ro innimellom.. 😉
NB 🙂
Noen småskader må man vel regne med, selv på kjente veier 😉 Sånn apropos det, så har jeg funnet ut at det ikke er smart av meg å kjøre bil når jeg er…ikkeglad…? Da går det hvertfall litt fort…
Jeg HAR hørt om fjellvante folk som har gått seg bort på turer, så hvorfor skulle jeg, som ikke er vant til å farte rundt, finne veien gjennom tett kratt og mellom høye trær..? Det er jo så skummelt, og da er de gamle stiene tryggest. Men man ser jo ikke så mye nytt på de turene da…
Stabilitet hadde vært fint 🙂 Invistere i gode støtdempere kanskje..? 😉
#23.5
Ikkeglad, eller likeglad. Har merket meg det samme. Men en biltur alene hjelper ofte litt på tankene.
Og kanskje kunne en ny vei utvide horisonten litt. Gamle veier kan man nesten kjøre i blinde, så du har rett i at man ikke ser stort der..
Kan ikke påstå at det er så stabilt her hele tiden, selv om jeg er ganske godt «støtdempet» fra før :-p
*sukk* Internetten min bestemte seg for å kutte og sluke kommentaren min 😦
Oppsummert: Jeg er sjelden likegyldig, og det varer hvertfall ikke lenge. Og da stirrer jeg i veggen, kjører ikke bil 😉
Tror det kunne blitt mer stabilt her om jeg fokuserte mer på meg selv, og ikke ha forventninger til andre. Sammenligning og ønsker med og fra..andre. Vente på, planlegge ut fra osv..
Jeg har hørt om vante turgåere som har gått seg bort, og hvordan skal man da forvente at jeg finner frem mellom tett kratt og høye fjell og dype daler..? ;-p
God morgen til deg ! Takk for kommentar på min blogg.
Du skriver så fint, og det rører meg. Ha en fin dag.:)
God morgen, Spirepia! Ønsker deg en deilig dag på rette veier, som leder til de gode opplevelsene. Snart letter resten av skydekket også. Det tegner til å bli en glad dag :o)
En klarer det en vil…. bare en vil det nok.
Fint dikt. Tenk om vi kunne klare å være bare oss selv – alltid.
#24.5
Ja, hva er det vi egentlig tuller med?
Alt for ofte får tankene vandre, flyte og leke med oss. Rett og slett for at de er hos noen andre, og ikke oss selv..
Men men.. 😉
*klemmerstille*
*klemmer og holder godt, bare stille*
Klump i halsen…
Det er rart at det er så vanskelig, det som egentlig burde være det enkleste av alt; Å være seg selv fullt og helt… og stole på at det holder.
Tror det er noe en må jobbe med hver dag.
Klemmer på og hvisker at – det går nok bra. Du klarer det. Helt sikkert!
Mhm, det kan være kjempevanskelig. Jeg synes også det er vanskelig å ta farvel når man kommer til en kryssvei. Frykter at veiene ikke skal møtes igjen der fremme, og det gjelder både store og små avskjeder. Tenk om de finner en vei som er mye mer spennende? Stole på at jeg holder, den er vanskelig!
*smiler* Jeg håper det, må jo det!
*klemmer godt*
Fineste Spira mi.
Tuusen takk; gjerne te i morgen :o) Så kan vi sitte der med koppene og låse verden ute, og være bare oss…. Klokka 12?
😀
Høres bra ut, gjør det ikke? Se ut av vinduene her, på de fine trærne – og nyte at vi kan sitte inne og ha det varmt og koselig 🙂
Skal være der kl 12 – om veiene er snille med meg 😉
Lille spire, lille spire strekk deg opp til din sol,
for til våren kan du høre hvor gaukene gol,
lille spire, lille spire strekk deg opp mot ditt lys,
så kan du Slå ut din knopp i morgenens gry,s.
Og den vakreste blomst kommer frem i hagen,
Og lyser opp hele dagen.
Sender deg hele solen,
så den kan gi
deg ny enegi,
Styrkeklemmer får du av meg,
En riktig fin tid, ønsker jeg deg.
Berte-klemm.
Tusen takk, Snille-Berta. Det var fine ord 🙂
Nå fikk jeg en ny metafor, for en liten plante som ikke får nok lys når den gjemmer seg bak andre.. Man nå være i balanse med plantene rundt, og dele på lys og vann, for å kunne vokse.
Har forresten malt et bilde av meg som tre, der jeg spirer helt øverst i toppen. Små, små spirer som strekker seg mot sola 🙂
Ønsker deg en fin uke, Erta-Berta!
*godkem*
Kjære godspira..sender deg en dvd med Selskapsreisen..øvelsen Jag kan flyga -jag er inte redd..
Den virker..du kan fly – men du velger å vente..
Det viser så mye av deg..du satser ikke alt på en gang du…
Vakkert skrevet om det å tørre leve – det er ikke så lett bestandig.. så sender deg gode klemmer og Vidunderlige susser..
din Mumsie..med alt..
Hei Mumsikjære..
Jeg tror jeg flyver riktig bra, om jeg bare hadde turt å tatt av. Men.. Jeg velger å vente, jeg gjør det.. Jeg vil ikke fly alene, men inne her et sted kjennes det ut som om det er det jeg skal. Og det, det er jo det mest ensomme av alt – for meg – og kan jeg unngå, så gjør jeg det..
Jeg så på et program på tv, om Albatrosser. De tar slike flyveturer alene, som gjerne varer i to år, før dem finner tilbake til sin kjære. De er trofaste mot sin partner hele livet.. Slike turer høres fine ut, der man vet at det er noen som venter når du kommer tilbake.
Det er skummelt å gi opp det vanlige, for det utrygge.. Selv om det utrygge kanskje er mer slik jeg skal leve…?
Glad for at du er tilbake!
*varme store glade klemmer*